Trist og unødvendig cruise-krangel

For tredje gang på kort tid barker sentrale reiselivsaktører på Vestlandet sammen i krangel i media (Dagens Næringsliv mandag 21. og tirsdag 22. september) om cruisenæringens rolle langs kysten. Saken er et utmerket eksempel på at konflikter kan bli skikkelig store, bare de ignoreres lenge nok. Denne gangen kommer bølgene av at et notat til Fjord Norges styre, som har møte i dag, er kommet i hendene på Dagens Næringsliv. Fjord Norge-sjef Kristian Jørgensen er skyteskive for de som mener cruise-næringen bør ha (fri) tilgang til den norske kysten, fordi han problematiserer utviklingen i et notat der han trekker fram en del av de kritiske innvendingene til cruise. De spissede argumentene mot cruise-næringen og dens vekst langs norskekysten bringes til torgs av aktører i det landbaserte reiselivet på Vestlandet, for eksempel Sigurd Kvikne. Han har sett seg lei på at cruise-trafikken vokser til nye høyder mens tidene for reiselivet på land er tøffe. Motstanden finner han blant annet i Cruise Norway, som kan vise til dokumentasjon på at cruisetrafikken legger igjen store beløp i form av kjøp av utflukter, havneavgifter mv., og at hver cruise-gjest bruker mye mer penger på land enn for eksempel en Hurtigrute-passasjer. Innovasjon Norges reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin er naturlig nok forsiktig med å uttale seg om striden. Næringsministeren, som også er reiselivsminister, er ikke på banen. Ikke overraskende, ettersom NHD neppe kan sies å ha engasjert seg dypt i cruisenæringen og dens forhold til resten av reiselivet. Helt uavhengig av hvem man umiddelbart er enig med, er det et par fakta man ikke kan komme forbi i cruise-debatten:

1. Cruise er det segmentet i innkommende reiseliv i Norge som har vokst mest, og som holder seg best i krisetider.
2. Verken Nærings- og handelsdepartementet (NHD) eller Innovasjon Norge har noen form for nasjonal strategi for cruiseutviklingen i Norge.
3. Cruise-interessene og Fjord Norge har begge trykket på for at cruise skal bli en del av den nasjonale reiselivsstrategien, uten at det hittil er skjedd.

Punkt tre viser at aktørene i alle fall er enig om noe! Jeg har en (naiv) oppfatning av at denne konflikten framstår som mye verre enn den trenger å være. Cruisenæringen har en framtid også i Norge. Den er storforbruker av "råvaren" som norsk natur og kysten vår er for reiselivet, og næringen - eller i hvert fall deler av den - sier selv de ønsker deltakelse i reiselivet nasjonalt.

Regjeringen stiller bærekraft som ett av tre hovedmål for den nasjonale reiselivsstrategien. Man begynner etterhvert å få noen rapporter om hvordan cruise kommer ut i så måte, men dette er ikke et tema som er kartlagt og drøftet nasjonalt i reiselivet, noe som igjen viser hvor galt det er at en stor næring lang kysten ikke er ivaretatt i det nasjonale strategiarbeidet.

Det er ikke hjemmel i dagen lovverk til å kreve en særskilt avgift for cruiseturisme (eller annen form for turisme), slik noen har tatt til orde for.

Det er feilslått at debatten skal handle om å være for eller mot cruise. Det er på tide å etablere en nasjonal strategi for cruise, som passer inn i den man har for annet reiseliv. Det innebærer rettigheter og synlighet, men stiller også krav og innebærer plikter, blant annet knyttet til miljø, bærekraft og samfunnsansvar. Jeg forutsetter at næringen vil vise modenhet og ryddighet og delta på disse premissene.

Det eneste som er helt sikkert er at cruise-debatten ikke løses av eller i (kamp innad i) Fjord Norge (som markedsfører fjordene og de fire vestlandsfylkene), eller interesseorganisasjonen Cruise Norway alene. Og at den ikke hører til i lukkede fora. Vi trenger en åpen, faktabasert debatt og en bærekraftig strategi for hvordan vi skal få mest mulig verdiskapning ut av cruisetrafikken langs norskekysten på en bærekraftig måte.

Temperaturen på de siste månedenes debatt i mediene viser at det haster!