Jeg elsker friluftsliv, men føler meg ikke helt trygg til å legge ut på de aller tøffeste turene. En ting er å traske i fjellet og komme trygt fram til en god og varm hytte – din egen eller Turistforeningen sin – når kvelden nærmer seg. Noe annet er å holde ut når vær og føre ikke er på din side. Interessen for litt tøffere turliv er altså til stede, men det kunne vært greit å lære litt av de som har mye erfaring.
Har også merket med at sommerferien enkelte år er blitt en ganske lat affære, med mye god mat og vin innabords og litt få aktive opplevelser. I år har jeg tenkt å dele feiren opp i to, halvparten med litt aktivitet og nye ting jeg har lyst til å prøve, og halvparten avslapning uten andre planer enn å late meg.
Da jeg fikk vite at
Turistforeningen jaktet på frivillige til årets vardedugnad langs E1 i Finnmark, kunne jeg slå flere fluer i en smekk. I anledning
Frivilighetens år har nemlig
HSH bestemt at alle ansatte kan få jobbe en dag gratis for en av våre medlemmer (foreninger, stiftelser etc) i frivillig og ideell sektor. Som arbeidsgiverorganisasjonen for ideell og frivilig sektor skulle det bare mangle. Jeg har utvidet mitt bidrag til en ukes tid, og skal altså lage varder og male T’er så det en gang neste år skal være mulig å følge den europeiske langruta E1 fra Nordkapp til Sicilia!
Årets dugnad skjer fra Masi mot Nordkapp i Finnmark. Jeg er med den siste uka.
Dugnadsleder den perioden jeg skal være med er Jarle Halvard Nilsen (bildet). Han har vært på tur før, og blir ikke skremt av å ha med seg noen rekrutter på vidda. Jarle stilte sporty opp til en liten gjennomgang med opptegning av den planlagte ruta på våre kart, så jeg og min venninne Anne Cathrine skal finne basecamp når vi kommer oppover. Enkelt sagt kan du jo si vi blir en dugnadsleder, en håndfull frivillige og en milliard mygg! For lokalkjente kan jeg opplyse at vi skal jobbe på kartbladene Billavuotna, Repparfjorden og Stabbursdalen. Honnør til Turistforeningens Anne Mari Aamelfot Hjelle, som har fått realisert prosjektet, blant annet i dialog med Sametinget. Det er flott at både nordmenn og samer nå får muligheten til å oppleve den spektakulære naturen i Finnmark langs merket rute. Jeg tror dette er et viktig framskritt for friluftsliv og folkehelse. Scooter og firehjuling er bra til sitt bruk, men vi trenger rekruttering av enda flere vandrere også lengst nord!
Vi pakker altså sekken, sovepose, og inngåtte tursko i begynnelsen av juli. Vi skal bære med oss mat for en ukes tid inn til ruta, som går langt fra vei og bebyggelse. For å vade elver, må vi visst ha med oss noen robuste sandaler av den typen jeg aldri ville blitt sett med frivillig, men på vidda er det vel ikke så nøye, he, he!
Jeg har tidligere opplevd å reise opp på vidda i shortsvær i juli, og bli liggende værfast i dagesvis i kuling og kaldt vær, så det blir ullundertøy og vind- og vanntett selv om det er midtsommer. Håper vi får mest av shortsværet, med litt vind som kan holde myggen unna, men det er vel best å være forberedt på det meste. For å supplere på posene med turmat tar jeg med en fiskestang eller to, er blitt lovet litt tid til matauk. Bålstekt røye og ørret smaker som kjent enda bedre enn den man lager hjemme. Tar nok med fluestanga, men lurer med en liten boks feit meitemark i sekken, sånn for å være på den sikre siden ...
Jeg elsker friluftsliv, men føler meg ikke helt trygg til å legge ut på de aller tøffeste turene. En ting er å traske i fjellet og komme trygt fram til en god og varm hytte – din egen eller Turistforeningen sin – når kvelden nærmer seg. Noe annet er å holde ut når vær og føre ikke er på din side. Interessen for litt tøffere turliv er altså til stede, men det kunne vært greit å lære litt av de som har mye erfaring.
Har også merket med at sommerferien enkelte år er blitt en ganske lat affære, med mye god mat og vin innabords og litt få aktive opplevelser. I år har jeg tenkt å dele feiren opp i to, halvparten med litt aktivitet og nye ting jeg har lyst til å prøve, og halvparten avslapning uten andre planer enn å late meg.
Da jeg fikk vite at Turistforeningen jaktet på frivillige til årets vardedugnad langs E1 i Finnmark, kunne jeg slå flere fluer i en smekk. I anledning Frivilighetens år har nemlig HSH bestemt at alle ansatte kan få jobbe en dag gratis for en av våre medlemmer (foreninger, stiftelser etc) i frivillig og ideell sektor. Som arbeidsgiverorganisasjonen for ideell og frivilig sektor skulle det bare mangle. Jeg har utvidet mitt bidrag til en ukes tid, og skal altså lage varder og male T’er så det en gang neste år skal være mulig å følge den europeiske langruta E1 fra Nordkapp til Sicilia! 
Årets dugnad skjer fra Masi mot Nordkapp i Finnmark. Jeg er med den siste uka.
Dugnadsleder den perioden jeg skal være med er Jarle Halvard Nilsen (bildet). Han har vært på tur før, og blir ikke skremt av å ha med seg noen rekrutter på vidda. Jarle stilte sporty opp til en liten gjennomgang med opptegning av den planlagte ruta på våre kart, så jeg og min venninne Anne Cathrine skal finne basecamp når vi kommer oppover. Enkelt sagt kan du jo si vi blir en dugnadsleder, en håndfull frivillige og en milliard mygg! For lokalkjente kan jeg opplyse at vi skal jobbe på kartbladene Billavuotna, Repparfjorden og Stabbursdalen. Honnør til Turistforeningens Anne Mari Aamelfot Hjelle, som har fått realisert prosjektet, blant annet i dialog med Sametinget. Det er flott at både nordmenn og samer nå får muligheten til å oppleve den spektakulære naturen i Finnmark langs merket rute. Jeg tror dette er et viktig framskritt for friluftsliv og folkehelse. Scooter og firehjuling er bra til sitt bruk, men vi trenger rekruttering av enda flere vandrere også lengst nord!
Vi pakker altså sekken, sovepose, og inngåtte tursko i begynnelsen av juli. Vi skal bære med oss mat for en ukes tid inn til ruta, som går langt fra vei og bebyggelse. For å vade elver, må vi visst ha med oss noen robuste sandaler av den typen jeg aldri ville blitt sett med frivillig, men på vidda er det vel ikke så nøye, he, he!
Jeg har tidligere opplevd å reise opp på vidda i shortsvær i juli, og bli liggende værfast i dagesvis i kuling og kaldt vær, så det blir ullundertøy og vind- og vanntett selv om det er midtsommer. Håper vi får mest av shortsværet, med litt vind som kan holde myggen unna, men det er vel best å være forberedt på det meste. For å supplere på posene med turmat tar jeg med en fiskestang eller to, er blitt lovet litt tid til matauk. Bålstekt røye og ørret smaker som kjent enda bedre enn den man lager hjemme. Tar nok med fluestanga, men lurer med en liten boks feit meitemark i sekken, sånn for å være på den sikre siden ...
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar