HILDEs BLOGG

Gjett størrelsen på magen!

2011-09-11T23:41:00.002+02:00

Vi har hatt babyshower - venninnefest for babyen Karoline snart skal ha. Vi er klar over at dette ikke er noen norsk skikk, men Karo er så sosial og glad i festeligheter, at det passet godt å samle sånn ca 20 jenter for gaveoverrekkelser, mat, skravling og litt champis. Lite drevne som vi er, bommet de fleste av oss på leken "gjett omfanget av magen". Liv og Lisa var nærmest, mens jeg tippet sånn ca dobbelt størrelse ...

Work in progress

2011-09-11T23:24:00.004+02:00

Du skar itte te en kop et halvgjort arbe, er et gammelt uttrykk fra Gjøvik. Det betyr noe sånt som "Ikke vis et halvgjort arbeid til en dust".

Når det kommer til quilting og sånn er jeg dust, men jeg ser faktisk at dette kommer til å bli bra. Ni av mine gamle olabukser skal bli lappeteppe. Siden jeg ikke er så tålmodig på sømfronten lenger, har jeg smisket med lillesøster Stina, som har påtatt seg oppdraget som bursdagspresang.

Noen av lommene som skal bli lappeteppe er ekstra fine. Og henger sammen med noen gode minner!

Dette, og noen flere striper med lommer og lapper skal altså bli lappeteppe.

Vi jakter på stoff til baksiden. Kandidater er fløyel, ullefleece eller pailseyvevd møbelstoff. Jeg tror dette blir et usedvanlig stilig teppe.

To be continued ...

Laksefiske for dummies

2011-08-15T17:00:00.005+02:00

Her får jeg opplæring i laksefiske av ghillien Ian. En ghillie er en en fiskeguide på et bestemt sted i en lakseelv et vald som det heter i Norge. Ian er ghillie i Spey, en kjent lakseelv i Skottland. Dette valdet, et "beat", som det heter i Spey heter Carron, og er oppkalt etter en vakker bro over elva, eller sikkert motsatt, når jeg tenker meg om. Nåja.

Siden det er flere gode lakseelver i nærheten av hytta til familien min i indre Porsanger i Finnmark benyttet jeg muligheten til å lære litt mer om laksefiske i løpet av sommerferien.

Carron Bridge

Fiskeuka på Carron Beat i Spey ble en stor opplevelse. Ian kjenner elva som sin egen bukselomme, og bruker gjerne litt tid på nybegynnere. En ekte ghillie bærer fiskestanga di til elva. Uvant, for selvhjulpne norske sekstiåtterbarn. Han du krøll på fortommen fikser han den også, og kaster ut igjen så du slipper å anstrenge deg. O lykke og luksus!

De andre fiskerne i gruppa er så drevne at det ble bra med tid til å få igang to jenter som ikke har kastet noe særlig med tohånds fluestang før. Cathrine og jeg delte stang. Dermed ble det tid til å sove på den velfriserte elvebredden også. Selv om vi ble enige om at laksefiske måtte ha forkjørsrett når det kom i konflikt med soving eller tegning. Vi var tross alt på fisketur!

En kveld dukket det faktisk opp en deltaker fra verdensmesterskapet i fluekasting. Han tok seg tid til litt kastecoaching med Cathrine, akkurat på et tidspunkt da hun var litt frustrert. Stas!

Cathrine coaches av en verdensmester

Strengt tatt var det ikke så vanskelig å få han til å lære bort noen triks og demonstrere litt skikkelig lange kast. Litt kvinnelist og noen beundrende blikk holdt fint ...

Så til spørsmålet noen kanskje stiller: Ble det noe fisk, da?

...

Svaret er "tja". Jeg fikk nemlig en spretten sjøørret, men i en lakseelv teller ikke det, selv om også sjøørreten skrives sirlig opp i fangstloggen.

Denne lille krabaten sikret at jeg i alle fall fikk noe på kroken i Skottland!

Men jeg lærte mye. Fake-a-fish-appen, kokke-Lyndas enorme porsjoner og veldig hyggelig selskap sikret en vellykket uke. Tur-organisator Marks tips til jenter som vil lære laksefiske kommer jeg tilbake til i et senere innlegg! Nå genstår bare å finne et sted i Norge vi kan fiske neste år. Dette frister nemlig til hyppig gjentakelse. Kan til og med klare meg uten ghillie og kokk, selv om Skottland-turen var en opplevelse for livet. Og så hadde det ikke gjort noe å få fisk.

PS: La dere ikke lure av "fin i stilen"-bildene. Jeg snublet og måtte huke meg akkurat langt nok ned til å få noen desiliter vann i vadebuksa. Kaldt og vått!

PS 2: Skulle tro jeg hadde lært, men jeg fortsatte vadingen. Etter "en liten ustøhet", som det heter i skihopp sprutet jeg vann opp på sensoren i den oppblåsbare redningsvesten. En vest som løser ut mens du står oppreist er omtrent som å gå fra vanlig fisker til orange Michelin-mann på to sekunder. Til glede for de rundt. Hvis noen lurer: Det ser teit ut.

Nytt liv for gamle favoritter

2011-08-15T15:00:00.005+02:00

I rekken av småsprø prosjekter i familien Solheim er vel ikke et teppe av disse det verste ...

Disse buksene må ut av et sprengt klesskap!

Jeg har lyst til å bruke de gamle favorittbuksene som materiale i et veldig personlig et lappeteppe/quilteprosjekt. Jeg har ikke symaskina framme så ofte, og jeans-stoff er tykt og litt krevende å sy i, både for skredder og symaskin. Derfor har jeg bedt søster Stina om en morsom bursdagsgave, nemlig at hun gjør jobben ... Stina er håndarbeidsracer, og driver bloggen Oppskjørta, sammen med lillesøster Ida. Stina er ikke avvisende, så da er det bare å finne fram alt som ikke skal brukes mer og levere på Grorud. (Jeg har faktisk noen bukser igjen, selv om jeg kvitter meg med disse ...) Når jeg tenker meg om bør vel dette lasset med "råvarer" ha følge av en vinflaske eller tilsvarende, for å motivere skredderen til innsats ...

Vi er enig om at vi ikke krever at prosjektet holder seg 100 prosent innenfor reglene for skikkelig quilteteknikk, (som visstnok er like strenge som bunadspoliti-reglene). Akkurat på sånne områder er jeg ikke spesielt nøye.

Vi skal nok dele erfaringer og noen bilder etter hvert som prosjektet skrider fram. Min nevø har allerede fått et tøft jeans-teppe, med stoff fra buksebein i ulike farger. Jeg vil ha med alle de kule baklommene, noe som gjør prosjektet mange hakk mer komplisert. Men ingen i familien har noensinne blitt skremt av en utfordring, så vi setter i alle fall i gang prosjektet.

... to be continued!

De fleste av disse skal bli. Mulig en eller to skal få bli lappeteppe. Men hvilke?

Gøy på vidda!

2011-06-14T20:03:00.000+02:00

Jeg elsker friluftsliv, men føler meg ikke helt trygg til å legge ut på de aller tøffeste turene. En ting er å traske i fjellet og komme trygt fram til en god og varm hytte – din egen eller Turistforeningen sin – når kvelden nærmer seg. Noe annet er å holde ut når vær og føre ikke er på din side. Interessen for litt tøffere turliv er altså til stede, men det kunne vært greit å lære litt av de som har mye erfaring. Har også merket med at sommerferien enkelte år er blitt en ganske lat affære, med mye god mat og vin innabords og litt få aktive opplevelser. I år har jeg tenkt å dele feiren opp i to, halvparten med litt aktivitet og nye ting jeg har lyst til å prøve, og halvparten avslapning uten andre planer enn å late meg. Da jeg fikk vite at Turistforeningen jaktet på frivillige til årets vardedugnad langs E1 i Finnmark, kunne jeg slå flere fluer i en smekk. I anledning Frivilighetens år har nemlig HSH bestemt at alle ansatte kan få jobbe en dag gratis for en av våre medlemmer (foreninger, stiftelser etc) i frivillig og ideell sektor. Som arbeidsgiverorganisasjonen for ideell og frivilig sektor skulle det bare mangle. Jeg har utvidet mitt bidrag til en ukes tid, og skal altså lage varder og male T’er så det en gang neste år skal være mulig å følge den europeiske langruta E1 fra Nordkapp til Sicilia! Årets dugnad skjer fra Masi mot Nordkapp i Finnmark. Jeg er med den siste uka. Dugnadsleder den perioden jeg skal være med er Jarle Halvard Nilsen (bildet). Han har vært på tur før, og blir ikke skremt av å ha med seg noen rekrutter på vidda. Jarle stilte sporty opp til en liten gjennomgang med opptegning av den planlagte ruta på våre kart, så jeg og min venninne Anne Cathrine skal finne basecamp når vi kommer oppover. Enkelt sagt kan du jo si vi blir en dugnadsleder, en håndfull frivillige og en milliard mygg! For lokalkjente kan jeg opplyse at vi skal jobbe på kartbladene Billavuotna, Repparfjorden og Stabbursdalen. Honnør til Turistforeningens Anne Mari Aamelfot Hjelle, som har fått realisert prosjektet, blant annet i dialog med Sametinget. Det er flott at både nordmenn og samer nå får muligheten til å oppleve den spektakulære naturen i Finnmark langs merket rute. Jeg tror dette er et viktig framskritt for friluftsliv og folkehelse. Scooter og firehjuling er bra til sitt bruk, men vi trenger rekruttering av enda flere vandrere også lengst nord! Vi pakker altså sekken, sovepose, og inngåtte tursko i begynnelsen av juli. Vi skal bære med oss mat for en ukes tid inn til ruta, som går langt fra vei og bebyggelse. For å vade elver, må vi visst ha med oss noen robuste sandaler av den typen jeg aldri ville blitt sett med frivillig, men på vidda er det vel ikke så nøye, he, he! Jeg har tidligere opplevd å reise opp på vidda i shortsvær i juli, og bli liggende værfast i dagesvis i kuling og kaldt vær, så det blir ullundertøy og vind- og vanntett selv om det er midtsommer. Håper vi får mest av shortsværet, med litt vind som kan holde myggen unna, men det er vel best å være forberedt på det meste. For å supplere på posene med turmat tar jeg med en fiskestang eller to, er blitt lovet litt tid til matauk. Bålstekt røye og ørret smaker som kjent enda bedre enn den man lager hjemme. Tar nok med fluestanga, men lurer med en liten boks feit meitemark i sekken, sånn for å være på den sikre siden ...

Med utstyret i orden (del 1)

2011-06-06T20:04:00.001+02:00

Hurra, endelig skal jentene på skikkelig fisketur! Og vi står ikke noe særlig tilbake for gutta på ett område: Det gjelder å ha utstyret i orden. Derfor har vi gravd ut diverse stæsj fra bod og kjeller, for å se hva vi har som kan passe når vi skal lure laksen. Først en nøkkelfaktor ved bekledningen: Det er selvsagt ikke mulig å fiske laks uten pustende vadere. Ale som har prøvd å gå mer enn to timer med den tette typen bør underskrive på det. Under vaderne trengs påkledning som kan holde på et luftlag så du ikke fryser ihjel i det kalde vannet i elva. Vår ganske frivillige modell Cathrine har her fått på seg en fleecebukse som kan gjøre nytten. Ull fungerer helt sikkert fint det også, og lukter vel mindre grusomt når det blir svett. Men denne er av et flusefiskemerke, og klarte dermed å friste denne bloggeren i en sportsbutikk i Tromsø en gang. Deretter kommer vi til selve buksa. Den skal selvsagt være passe stor, med plass til noe varmt under. Siden de aller fleste sportsfiskere av en eller annen merkelig grunn er menn (fikk dere ikke være med pappa på fisketur, jenter??), betyr det at de fleste størrelser som er å oppdrive er kjempesvære for oss som ikke er fullt så høye. Alle som husker hvor frustrerende det var å bli hindret av digre gummibukser i barnehagen, kan tenke seg omtrent hvor morsomt det er. På sportsfiskefronten er det fortsatt gutta som leder utstyrsracet, og det er følgelig de som har det beste utvalget. Finner du noe som passer deg godt, er det derfor bare å slå til! (Slik venninne sier når du finner drømmeveska) Kom deg til en butikk som er litt spesialisert, eller prøv deg for eksempel på Villmarksmessen. Der fines det dessuten kjekke fiskere som kan lære deg litt kasteteknikk ;-) Og i motsetning til hva noen måtte tro: Det er selvsagt bare tull at det ikke er mulig å kle seg praktisk og stilig på en gang! ... Selv om det muligens finnes folk som ikke synes denne knallfine antrekket ikke er spesielt lekkert. På bildet over synes forøvrig beltet som hindrer at buksa fylles med vann og trekker deg under hvis du er så uheldig at du faller mens du er i elva. Det er fort gjort å bli tatt av strømmen hvis du feilvurderer fotfestet. Er det mye vann, bør man selvsagt vurdere å ha på seg en flytevest. Den sparsomme bekledningen på overkroppen viser at søndag var en fin dag i Oslo. Men vi skal nok ha med rikelig med varme klær til lange dager i det skotske lakseelven Spey.

Skoene har filtsåle som gir godt fotfeste, og ble innkjøpt under mottoet "det er fint å ha noe å vokse i", ettersom ca størrelse 41 var det eneste som var å oppdrive på det aktuelle tidspunktet. Men stilige er de, da!

Vi reiser altså til Skottland, for å lære å fiske laks av folk som ifølge ryktene kan "lære et eple å fiske laks på én time"!

Det er neppe helt sant, men med en ukes innsats burde sjansene for å lære ett og annet være til stede. Det vi har lært kan vi jo bruke her hjemme, hvor servicenivået de stedene vi har råd til å dra er noe ... enklere.

Foreløpig får takene over Majorstua duge til noen prøvekast med tohåndsstanga, som har stått i en bod altfor lenge.

Utstyrsracet er vi ikke helt ferdige med enda, selv om vaderne er funnet fram fra glemselen. Om de fortsatt er tette blir en morsom overraskelse når vi kommer oss i elva. Får ta med en tube spesiallim, sånn for sikkerhets skyld, så dagen ikke blir ødelagt av buksevann.

Sjekk ut HSH-bloggen!

2010-04-16T07:47:00.000+02:00

Denne bloggen oppdateres ikke så ofte lenger. Det er fordi vi som jobber i HSH har begynt å blogge på våre egne nettsider! For noen av HSH-erne er det nytt å blogge, mens kollega Rolf Forsdahl er blant de som har blogget litt før. Sjekk HSH-bloggen, med innlegg fra meg og kollegere mine her

Skøyter, tøffinger, skyld og ansvar

2009-11-23T21:46:00.000+01:00

Det er forståelig at utøveren som rapporterte landslagstreneren er ukomfortabel med utfallet av saken. Men det er bare ett menneske som er ansvarlig for det som er skjedd, og det er Peter Mueller. Det er mye som var greit før, og som ikke er greit nå lenger. En del av det vi tidligere mente folk måtte tåle, karakterisierer vi som overgrep og sjikane i dag. I amerikanske filmer om krigs- og idrettsbragder, har vi lært at man må finne seg i å bli tråkket ned i gørra, for å klare å prestere optimalt. IRL, som det heter, blir verden på mange måter stadig snillere og mer politisk korrekt. Vi valgt å trekke inn detaljer som etikk og folkeskikk og vi har skaffet oss forbud mot sjikane og forskjellsbehandling basert på kjønn og etnisitet i lovverk og etiske regler. Fra tid til annen kommer dette som en overraskelse på de som plutselig møter en stor hump i veien, bare fordi de sa eller gjorde noe som ... vel ... var greit før. Er vi blitt pusekatter? Må vi virkelig ta på hverandre med silkehansker. Er det umulig å jobbe mot den perfekte prestasjon, fordi man nå må ta hensyn til kvinner, etikk og den slags, i tillegg til å gjøre jobben sin? Tja, man må være tøff for å nå til topps i idretten. Men i norsk toppidrett har man bestemt seg for at det ikke gjelder for enhver pris. Man skal ikke utsette hverandre for hva som helst, for å skille de aller tøffeste fra resten. Og vi vet at det finnes topptrenere som klarer å bringe sine folk til topps, uten å oppføre seg som busemenn. Det gjelder for alle, også for de som er best med de aller beste. Peter Mueller er ikke felt av Maren Haugli, men av seg selv.

Sidebytte, kommersialisme og (u)moral

2009-10-27T08:12:00.001+01:00

Da eks-statsråd Grete Knudsen "tok en Hanssen" og lagde PR-byrå med en kollega fra politikken, så hun overhodet ikke problemet, da jeg ville skrive om mulig problematiske sider ved skiftet. Den gangen var jeg journalist i fagbladet Kampanje. Blant områdene jeg dekket var PR-bransjen og etikk. Verken presse, politikere eller Trond Nordby reagerte den gangen, i hvertfall oppsto det ikke spesielt stor debatt rundt Knudsens skifte. Såvidt jeg husker var hun i sitt virke som rådgiver involvert i saker og oppdragsgivere som ikke var politisk helt ukontroversielle. Nettopp der har en eks-statsråd noe av sin unike kompetanse. Der mange av oss opplever å være i "mediestorm" en meget sjelden gang, er det en statsråds hverdag. Hvis man har et spennende departement eller driver med politikk som engasjerer. Eller hvis man rett og slett kritiseres for å ikke utrette noe særlig. I hennes firma var Grete Knudsens bakgrunn som mangeårig stortingsrepresentant og politisk innsider på Hordalands-benken sikkert gull verdt. Trolig hadde hun også en rekke andre faglige og personlige kvalifikasjoner som var nyttig for hennes kunder. Hvem kan hevde at det var nettopp statsrådskompetansen og -nettverket en tidligere politiker selger i en enkelt sak, og ikke summen av erfaring og innsikt fra et liv i og utenfor politikken? For PR-byrået er det uomtvistelig at et kjent navn gjør underverker i salgsjobben, foutsatt at man deretter leverer som lovet. Siden den gang har vi sett strie strømmer av eks-politikere fra regjeringsapparat og stortinget bytte oppdragsgiver og side av bordet. Som regel er omtalen av skiftet begrenset til en skrytemelding fra PR-byrået, som i beste fall slipper til på Dagens Næringslivs Etter Børs-sider eller på Kampanjes nettsider. Sveriges eks-statsminister Göran Persson, også kjent som "Han som bestemmer" leier ut sine tjenester til et PR-byrå, og har vært flere ganger i Norge i kapasitet av å være på en slik lønningsliste. Går man inn på PR-byråenes ansatteoversikter, ser man at de bevisst rekrutterer eks-politikere. Avhengig av politiske flertall, er partienes tidligere ungdomspolitikere attraktive i dette markedet. Statssekretærer og statsråder rangerer enda høyere. Og jobb trenger de, når de (noen ganger brutalt) vrakes eller slutter i politikken. Generasjonen jeg - som tidligere leder av Norges Gymnasiastsamband (NGS) - hørte til i ungdomspolitikken har avgitt mange talenter til PR-bransjen. (Flere enn til politikken, har jeg noen ganger tenkt i mitt stille sinn, men det er neppe riktig. Respekt til den som velger et politisk liv! ;-) Som erfaren statsråd, har du unik erfaring. Men statsrådene er ikke alene om det. Statsråden er den politiske ledelsens synlige profil. Bak seg i departementet har hun eller han en eller flere statssekretær og en politisk rådgiver. I tillegg kommer embetsverket i departementet, med masse folk som når som helst kan bytte bransje. Det er ikke rimelig at Bjarne Håkon Hanssen skal behandles verken strengere eller mindre strengt enn statssekretærer, politiske rådgivere eller andre med blodfersk kompetanse, kontakter og saksinnsikt fra politikken. Skal de ha karantene i form av en tidperiode? Fra sitt fagområde? Fra sitt parti? Eller er det fritt fram og opp til egen etikk og moral? Er prisen de har tenkt å ta vesentlig? Er det greit hvis de innimellom gir gratis råd? En debatt om skifter er riktig og viktig. Når Karita Bekkemellem går til Legemiddelindustrien, jobber hun for en kjent oppdragsgiver. Verken Hanssen eller de mange andre som går fra politikken til PR-rådgivning vil som oftest framstå som avsender av budskap eller strategier de bistår kunder med. Med unntak av når de med sin statsråd-pondus er foredragsholder eller uttaler seg om politikken "fra hornet på veggen", slik noen gjør. PR-bransjen har vært i storm på grunn av etikk før. På bransjeforeningen NIRs egne nettsider, er etikk et eget tema. Når mediene og debattantene er ferdige med å reagere på Bjarne Håkon Hanssens skifte, hadde det vært interessant å vite om det politiske liv har tenkt å gjøre sin exit fra politikken og overgang til konsulentenes rekker vanskeligere, ved å pålegge seg inntil to års karantene, slik det er adgang til. Det koster penger. Jeg vet om enkelte overarbeidede politiske rådgivere som sikkert kunne tenke seg å ta seg inn igjen med lønn ett år eller to, kanskje studere litt. Slik fungerer det i de bransjene hvor man praktiserer karantene. Er samfunnet klar for å betale for det? Eller hva med yrkesforbud? Hvordan skal man kontrollere en slik praksis? I bunn og grunn handler dette om den enkeltes etikk. Etikk oppstår ikke i et vakum, men i opplyst debatt. I debatten som er oppstått om Bjarne Håkon Hanssens er det et par ting som hører med. Nemlig at dette gjelder mange. Og at dette gjelder bransjeetikken i en hel bransje. Hvilken politisk kunnskap og kompetanse skal være tilgjengelig i det kommersielle markedet? Hvilke politiske navn skal være til salgs? Er 3.500 kroner timen en "ikke sosialdemokratisk pris". Har Hanssen tenkt å melde seg inn i NIR og ta et kræsj-kurs i hvor etikk-debatten står i PR-bransjen? Og har Hanssen, slik noen har hevdet, et større ansvar enn andre for å jobbe i "det godes tjeneste"? Som en av de beste blant oss? Det er et tungt kors å bære. Kjør debatt! Det er på tide.

En reiselivsminister med ambisjoner

2009-10-20T14:14:00.000+02:00

Reiselivet trenger en statsråd som vil og kan ta nye grep for å skape en konkurransedyktig reiselivsnæring i Norge. Trond Giske har egenskapene som skal til. Derfor er det gode nyheter at Jens Stoltenberg flytter en av Regjeringens mest profilerte statråder til NHD, hvor reiseliv er et av ansvarsområdene. Det har ikke manglet på karakteristikker av politikeren Trond Giske. Han har aldri lagt skjul på sine politiske og personlige ambisjoner. Denne offensiviteten og handlekraften er akkurat det som trengs, om vi skal lykkes med å sette norsk reiseliv på kartet, gjøre reisemålene våre tilgjengelige og selge produktet vårt til nordmenn og utlendinger. Med Trond Giske som reiselivsminister, kan det bli vei i vellinga på en del områder hvor reiselivet har stått bom fast. Dette gjelder kjedelige ting som koordinering av reiselivspolitikken mot andre departement, etablering av nye samarbeidsforaer, et systematisk arbeid for å gjøre Norge, norske produkter og norsk reiseliv kjent i utlandet og nye typer allianser og samarbeid for å få fart på reiselivssatsningen. For eksempel er det et enormt ugjort arbeid med å sikre reiselivets interesser i samferdselssektoren, enten vi snakker om skilting eller den katastofalt dårlige veistandarden som gjør reisen til mange flotte norske reisemål altfor lang og farlig. Soria Moria-erklæringen løftet for alvor reiselivet inn i det gode selskap, ved å slå fast at næringen skal ha en egen nasjonal strategi, som en av fem satsningsnæringer for Norge. Det har bragt oss noen viktige skritt videre. De siste par årene har næringsministeren jevnlig møtt næringen i et eget Strategisk Råd, og mange av næringens klassiske problemer er forsøkt tatt fatt i fra den nye reiselivsseksjonen i departementet, som er blitt fulltallig først nå i høst. Det er skjedd mye samvittighetsfullt arbeid i NHD, og næringen har investert mye tid i møter. Uten at verden foreløpig ser radikalt annerledes ut fra gulvet i næringen. For uten en klar endringsvilje og gjennomføringsevne på toppen, hjelper det lite å vite hva som er problemet. Trond Giske har vist at han er hard nok i klypene til å rydde opp når det trengs. Han kjenner kulturfeltet, ikke minst museene, som er særdeles viktige reiselivsaktører, men som hittil har slitt med å få en plass rundt bordet i reiselivspolitikken. La oss håpe at reiseliv er et av områdene hvor Giske ser at det fortsatt er store ting ugjort, som kan bli gode markeringssaker for en ambisiøs statsråd. Lykkes han, kan han sikre framtidige arbeidsplasser og verdiskapning i distrikter som har få andre muligheter enn å lykkes enn med reiseliv. Foto: NHD/Henrik Kreilisheim

Gledelig politiløft

2009-10-13T11:35:00.001+02:00

Statsbudsjettets økte bevilgning til blant annet økt grensekontroll, egen innsatsstyrke mot vinningskriminalitet, fast voldtektsgruppe, styrket innsats mot økonomisk kriminalitet, nytt nødnett og sentralfinansiert DNA-reform er oppløftende nyheter. Nå gjenstår bare å sikre at økningen i ressurser havner der den trengs mest: Ute i førstelinjen. ”Vi regner med at dette gir tydelige resultater i form av mer politikraft, mer oppklart kriminalitet og mer trygghet”, sier justisminister Knut Storberget i sin pressemelding om budsjettet. Jeg håper han får rett. Politiet har nemlig to problemer: For små ressurser, og store interne, organisatoriske utfordringer. La oss håpe at den gledelige ressursøkningen ikke forsvinner på grunn av sistnevnte. Det helper nemlig lite å sende mer penger, hvis sektoren ikke klarer å nyttiggjøre seg av ressursene gjennom effektivt arbeid og samhandling på tvers og vellykket bruk av ny teknologi. Politibudsjettet foreslås økt med til sammen 1,3 milliarder kroner i 2010, en realøkning på rundt 1,2 milliarder. Det er på høy tid. De åpne grensene som følger av Schengen-avtalen har sammen med asyltilstrømningen ført til at norsk politi må håndtere et kriminalitetsbilde som er helt nytt i lille, trygge Norge. Man trenger derfor ikke tilhøre den ytterste høyresiden for å mene at vi trenger flere uniformer ute i bybildet dag og natt. Vi trenger økt innsats mot mobil kriminalitet, organiserte angrep mot kort- og betalingssystemet og ikke minst utenlandsk mafia og gjengkriminelle som holder på å etablere seg i Norge. Albaner-mafiaen som styrer utelivet i svenske byer er ikke bare i ferd med å etablere seg i Norge, de er her allerede! Derfor er økningen i justis- og politibudsjettet en etterlengtet satsning som vi trenger for å beholde Norge som et trygt samfunn å bo i, drive næringsvirksomhet i og komme på besøk til.

Regjeringserklæring som ventet

2009-10-08T09:10:00.000+02:00

Reiseliv er fortsatt inne i "det gode selskap" blant næringer Regjeringen vil satse på, i Soria Moria II, som ble lagt fram i går. Det er bra. Regjeringserkæringen er lite konkret ut over dette. Likevel toucher den indirekte innom et av de aller største problemene i norsk reiselivspolitikk. Det er nemlig ikke i NHD de virkelig tunge beslutningene om norsk reiseliv tas: Regjeringen vil videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon, med basis i Norges natur- og kulturressurser. Ivaretakelse av disse ressursene er en forutsetning for en positiv utvikling av reiselivsnæringen i framtiden. Reiselivsnæringen må derfor sees i sammenheng med andre viktige politikkområder som kultur, landbruk, samferdsel og distriktspolitikk. Det har ligget et stekt distriktsfokus bak regjeringens reiselivssatsning de siste fire årene. Soria Moria II viderefører dette. Og det er verdt å merke seg at det ikke er distriktene som har hatt mest glede av oppturen i norsk reiseliv de siste årene, før finanskrisen slo inn i næringen i fjor sommer. Det er økonomisk høykonjunktur, yrkestrafikk og kurs- og konferanser som har drevet hotell- og restaurantomsetningen i været i Norge. Og det var da etterspørselen her stoppet opp, man så et brått fall i omsetningen. Turistsommeren i Norge ble etter forholdene OK i 2009, takket være nordmenns fortsatt fete lommebøker. Økt etterspørsel fra Ola Nordmann kompenserte for bortfall av rundt 10 prosent i utenlandske overnattinger. Man skal ikke ta denne effekten for gitt. Det er flott at vi endelig klarer å få nordmenn til å bruke sitt eget ferieland. Men nordmenn har en stor utfartstrang, og det er ingen grunn til å vente at ikke over halvparten av oss vil velge en utenlandsferie neste år, når usikkerhet knyttet til finanskrisen forhåpentligvis er bleknet ytterligere. Skal norske distrikter ha en sjanse til å lykkes som turistmål, kreves enda sterkere lut enn vi hittil har sett i reiselivspolitikken. Vi trenger en samferdselspolitikk som sikrer veier, skilting og forutsigbar ruteplanlegging. Det er bare gjennom å gjøre distriktene lett tilgjengelig og sørge for at noen faktisk pakker og selger Norges-ferien vi kan hente gjester i et omfang som vil monne. Siden Soria Moria I har vi fått en nasjonal reiselivsstrategi som representerer flere gode tilløp, men fortsatt henger ikke reiselivssatsningen sammen. Vi fikk nylig en rapport som viser at det brukes over en milliard kroner på ulike reiselivssatsninger. Mesteparten kommer fra andre departementer enn Næringsdepartementet. Mye forsvinner til administrasjon, og veldig mye handler om produktutvikling. Salg- markedsføring og distribusjon av reiselivsproduktene er fortsatt i bakgrunnen, og det mangler en god helhetlig styring av pengestrømmen og innovasjonspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har det siste året fått på plass en egen reiselivsseksjon. Vi har også fått et Strategisk Råd for reiseliv, som møter Næringsministeren fra tid til annen, og et arbeidsutvalg for reiseliv, hvor NHD møter næringsorganisasjonene i reiselivet og Innovasjon Norge. Men skal det monne, trenger vi en statsråd i NHD som har god kunnskap om utfordringene i reiselivet, og som er i stand til å følge opp de departementene og statsrådskollegene som tar de virkelig tunge beslutningene om rammevilkår og virkemidler i norsk reiseliv, nemlig Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet. For det er hyggelig å pusle med gårdsturisme, og det er spennede for virkemiddelapparat, en enorm skare reiselivskonsulenter og fylkeskommunale byråkrafter å arrangere reiselivskonferanser og kjøre reiselivsprosjekter landet rundt. Men skal det komme gjester, skal noen ha muskler til å hente dem i utlandet, eller selge dem til kresne østlendninger i knallhard konkurranse med utenlandske reisemål som leverer knallproffe produkter. Og den jobben kan ikke "inn på tunet-bonden" eller opplevelsesbedriften i Lofoten gjøre selv. Her er teksten om resieliv i Soria Moria II

Reiseliv i Soria Moria II

2009-10-07T19:09:00.000+02:00

Her er formuleringene om reiseliv fra Soria Moria ll, som ble lagt fram 7. oktober 2009: Regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Strategiske nasjonale satsinger skal bidra til å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Vi vil satse videre på de områdene der vi har spesielle forutsetninger for å være gode, som energi og miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor, blant annet gjennom satsing på forskning og utvikling. (…) Regjeringen vil videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon, med basis i Norges natur- og kulturressurser. Ivaretakelse av disse ressursene er en forutsetning for en positiv utvikling av reiselivsnæringen i framtiden. Reiselivsnæringen må derfor sees i sammenheng med andre viktige politikkområder som kultur, landbruk, samferdsel og distriktspolitikk. Nord- Norge har unike reiselivstilbud, og må gis mulighet til å utløse sitt potensial. (…) Regjeringen vil: · styrke kunnskapen om Norge som reisemål og forsterke arbeidet med merkevarebygging og markedsføring av Norge som reisemål i inn- og utland (...) · videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring (…) · stimulere til økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og ”inn på tunet”. Last ned hele regjeringserklæringen her

Trist og unødvendig cruise-krangel

2009-09-22T09:40:00.000+02:00

For tredje gang på kort tid barker sentrale reiselivsaktører på Vestlandet sammen i krangel i media (Dagens Næringsliv mandag 21. og tirsdag 22. september) om cruisenæringens rolle langs kysten. Saken er et utmerket eksempel på at konflikter kan bli skikkelig store, bare de ignoreres lenge nok. Denne gangen kommer bølgene av at et notat til Fjord Norges styre, som har møte i dag, er kommet i hendene på Dagens Næringsliv. Fjord Norge-sjef Kristian Jørgensen er skyteskive for de som mener cruise-næringen bør ha (fri) tilgang til den norske kysten, fordi han problematiserer utviklingen i et notat der han trekker fram en del av de kritiske innvendingene til cruise. De spissede argumentene mot cruise-næringen og dens vekst langs norskekysten bringes til torgs av aktører i det landbaserte reiselivet på Vestlandet, for eksempel Sigurd Kvikne. Han har sett seg lei på at cruise-trafikken vokser til nye høyder mens tidene for reiselivet på land er tøffe. Motstanden finner han blant annet i Cruise Norway, som kan vise til dokumentasjon på at cruisetrafikken legger igjen store beløp i form av kjøp av utflukter, havneavgifter mv., og at hver cruise-gjest bruker mye mer penger på land enn for eksempel en Hurtigrute-passasjer. Innovasjon Norges reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin er naturlig nok forsiktig med å uttale seg om striden. Næringsministeren, som også er reiselivsminister, er ikke på banen. Ikke overraskende, ettersom NHD neppe kan sies å ha engasjert seg dypt i cruisenæringen og dens forhold til resten av reiselivet. Helt uavhengig av hvem man umiddelbart er enig med, er det et par fakta man ikke kan komme forbi i cruise-debatten:

Cruise er det segmentet i innkommende reiseliv i Norge som har vokst mest, og som holder seg best i krisetider.
Verken Nærings- og handelsdepartementet (NHD) eller Innovasjon Norge har noen form for nasjonal strategi for cruiseutviklingen i Norge.
Cruise-interessene og Fjord Norge har begge trykket på for at cruise skal bli en del av den nasjonale reiselivsstrategien, uten at det hittil er skjedd.

Punkt tre viser at aktørene i alle fall er enig om noe! Jeg har en (naiv) oppfatning av at denne konflikten framstår som mye verre enn den trenger å være. Cruisenæringen har en framtid også i Norge. Den er storforbruker av "råvaren" som norsk natur og kysten vår er for reiselivet, og næringen - eller i hvert fall deler av den - sier selv de ønsker deltakelse i reiselivet nasjonalt.

Regjeringen stiller bærekraft som ett av tre hovedmål for den nasjonale reiselivsstrategien. Man begynner etterhvert å få noen rapporter om hvordan cruise kommer ut i så måte, men dette er ikke et tema som er kartlagt og drøftet nasjonalt i reiselivet, noe som igjen viser hvor galt det er at en stor næring lang kysten ikke er ivaretatt i det nasjonale strategiarbeidet.

Det er ikke hjemmel i dagen lovverk til å kreve en særskilt avgift for cruiseturisme (eller annen form for turisme), slik noen har tatt til orde for.

Det er feilslått at debatten skal handle om å være for eller mot cruise. Det er på tide å etablere en nasjonal strategi for cruise, som passer inn i den man har for annet reiseliv. Det innebærer rettigheter og synlighet, men stiller også krav og innebærer plikter, blant annet knyttet til miljø, bærekraft og samfunnsansvar. Jeg forutsetter at næringen vil vise modenhet og ryddighet og delta på disse premissene.

Det eneste som er helt sikkert er at cruise-debatten ikke løses av eller i (kamp innad i) Fjord Norge (som markedsfører fjordene og de fire vestlandsfylkene), eller interesseorganisasjonen Cruise Norway alene. Og at den ikke hører til i lukkede fora. Vi trenger en åpen, faktabasert debatt og en bærekraftig strategi for hvordan vi skal få mest mulig verdiskapning ut av cruisetrafikken langs norskekysten på en bærekraftig måte.

Temperaturen på de siste månedenes debatt i mediene viser at det haster!

Svar til en nyutdannet reiselivsstudent

2009-08-04T14:29:00.001+02:00

Jeg får en del spørsmål om karriereplanlegging, utdanningsvalg og jobbjakt. Dette skyldes delvis at jeg etterhvert har pådratt meg merkelappen karrierekvinne. Det forøvrig en pussig tittel, siden jeg ikke kjenner noen karrieremenn. For gutta er det liksom ikke noen motsetning mellom kjønnet de har og at de gjør det brukbart på jobb ... Men det er en annen sak enn dagens tema.

Denne gangen handlet spørsmålet imidlertid om jobb i reiseliv. Studenten det gjelder er ferdig utdannet fra Universitetet i Stavanger/Norsk Hotellhøgskole med bachelorgrad i reiselivsledelse. Det er en kjent sak at reiselivet ikke er flinke nok til å ansette disse studentene, og at særlig de som mangler praksis kan slite med å finne relevant arbeid. Dermed ender mange godt kvalifiserte folk med reiselivsutdanning i andre bransjer, mens reiselivet selv skriker etter kvalifiserte folk (og mister gode kokker fordi mellomlederne deres er for dårlige sjefer).

Dette er en stor utfordring for bransjen, som hadde trengt kompetansen disse studentene har innenfor administrasjon, økonomi og ledelse. Men det er nok ikke til å stikke under en stol at det er en dårlig jobbsøknad å tro at du skal spasere rett inn i lederstilling fra universitetet, hvis du helt mangler bakgrunn i et serviceyrke. Som mange andre bransjer oppfatter aktørene i reiselivet seg (med mer eller mindre god grunn) som spesielle.

Jeg tror derfor at man skal plukke av seg forventningene om at den aller første jobben skal være en godt betalt lederjobb, hvor man skal være overordnet faglærte og ufaglærte med mange års bakgrunn og erfaring. I dagens beinharde jobbmarked er det om å gjøre å selge seg som smidig, pålitelig og villig til å ta i et tak. Dette er spesielt viktig i reiseliv, hvor mange av bransjens ledere selv har gått gradene, og startet som kokkelærlinger en gang for lenge siden. Gjennom variert jobberfaring får man også uvurderlig bransjeinnsikt, som det tar lang tid å skaffe seg på annen måte.

Her er mailen jeg skrev til denne aktuelle studenten, som blant annet følte seg overkvalifisert for en del mulige jobber:

Hei, du! Min erfaring – personlig og profesjonelt – er at all praksis er nyttig. Vær villig til å jobbe front desk, som guide eller med annet du egentlig er overkvalifisert for mens du leter etter drømmejobben. Ettersom mange i bransjen synes det er viktig med praksis fra ”gulvet” er dette et signal om at du er ydmyk. En hotelldirektør skal ikke være for fin til å plukke opp en sneip foran hotellet, mange oppfatter nyutdannede i dag som ”for fine” til å starte på bunnen og jobbe seg oppover. I reiseliv leter man etter folk med utpreget serviceinstilling som tar i et tak der det trengs. Hva med en sesongjobb på et vintersportsted? Sjekk nettsidene til Skistar og finn ut hvor de utlyser jobbene sine. Sesongjobb som guide er heller ikke noen ulempe, mens du venter. Mange reiselivsprofiler har vært guide tidlig i karrieren. Jeg ville vært rimelig fleksibel med tanke på hva slags jobb jeg hadde startet med (jeg hadde korttidsjobb i internavisen/infoavdelingen på Ullevål Sykehus mens jeg søkte – og fikk – drømmejobben min i pressen da jeg var nyutdannet journalist). Hvis du virkelig ønsker deg reiselivserfaring, ville jeg tenkt offensivt og fleksibelt. Send åpen søknad til HR-avdelingen i alle hotellkonsernene. Meld deg som arbeidssøker på NAV, og sjekk om det er muligheter for å få støtte til Amadeus-kurs. Er det evnt mulig vurdere å betale selv? Vis deg som en blid, positiv og pålitelig person med arbeidslyst. Gjennom det skaffer du deg kontakter og referanser du kan bruke senere. Reisebransjen er så liten at folk kjenner hverandre. Har du vist hva du er god for ett sted, vil det komme til nytte senere, og skaffe deg en god jobb om flere år (det har funket for meg, jeg har fått flere jobber basert på gode referanser). Skaff deg hjelp til å lage en bra CV og en god generell søknad hvor det går fram hvorfor man skal ansette akkurat deg. Snakk med folk som kjenner deg og vet hva du står for og spør om de kan være referanser for deg. Trål nettsidene til Finn og NAV og søk alt som kan være relevant. Når det først løsner, har det en tendens til å åpne seg nye muligheter for folk som angriper yrkeslivet på denne måten! Lykke til! Med vennlig hilsen / best regards Hilde Charlotte SolheimReiselivsdirektør HSH / Director Travel Industry HSH Tel + 47 22 54 17 81

Cell + 47 90 65 68 87

hsh-org.no

PS: Min aller første jobb var å telle hårspenner for bestefar på hans parfymeri. Jeg avanserte etterhvert til å ekspedere, og ble opplært i hvordan jeg skulle møte kunden med god service uten å være verken for tilbakeholden eller for pågående. Han var en legendarisk god ekspeditør, som kunne hjelpe tre kunder samtidig, da han var butikksjef i skobutikk. Neste jobb var som renholder på Gjøvik rådhus. Jeg lærte å vaske så det blir rent (noe jeg benytter meg av altfor sjelden hjemme) og ble overbevist om at utdanning er lurt. Min neste jobb var som stuepike på hotell Gyldenløve i Oslo. Her lærte jeg at det fortsatt er forskjell på folk i Norge, ettersom en ung dame i stuepikeuniform faktisk er "usynlig" for en god del menn i dress. Jeg kan dermed også re opp en seng, noe jeg praktisk talt aldri benytter meg av ;-) Jeg hadde vel også en meget kort og lite lønnsom karriere som jordbærplukker på Nes, men det får vi ta en annen gang.

NICE moteråd

2009-03-03T16:32:00.000+01:00

Fikk denne i nyhetsbrevet fra Steen & Strøm. Mye smart her: ....................................... BE NICE! I samarbeid med NICE, Nordic Initiative Clean & Ethical, gir vi deg noen miljøtips du kan tenke på når du shopper: * Kjøp kvalitet fremfor kvantitet * Reparer fremfor å kaste * Tenk gjenbruk:Re-design er kjempekult! * Ta godt vare på klærne dine * Følg vaskeinstruksene nøye * Vask klærne på lav temperatur * Bruk miljøvennlig vaskemiddel * Ikke bruk tørketrommel * Stryking er energisløsing * Ikke kast klær: Noen kan bruke dem (UFF, Fretex) * Klassikere går aldri av moten, oppdater med tilbehør I løpet av 2009 kommer nettsidene www.nicefashion.org, som er rettet mot forbrukere. De vil hjelpe deg til å gjøre "nice" valg som kan bidra positivt til miljø og etikk i sammenheng med hvordan du handler klær! Lurer du på noe kan du ta kontakt med tone@nicefashion.no. ....................................... Jeg etterlever mye av dette, og skal bli enda flinkere heretter. Rett nok er det vel latskap som gjør at jeg ikke stryker og skrotnisse-genet mitt som gjør at jeg ikke kaster, men alt i alt: Ikke så verst!

Stengetid, moralisme og næringsliv

2009-02-06T07:56:00.000+01:00

Det er for lettvint å tro at man blir kvitt rus- og voldsproblemer ved å stenge byen tidligere. Men hvorfor er det gang på gang skjenketider som er løsningen når man skal vise politisk handlekraft på dette området? Noe av svaret finnes i serveringsnæringens dårlige omdømme. Ingen bekymrer seg over at noen hundre eller tusen arbeidsplasser kan gå tapt. Næringen er garantert å bli skyteskive når man skal angripe problemer med blind vold og alkoholrelaterte skader. Derfor er det på sin plass med et par fakta om alkohol og vold på byen:

Bare 1 av 10 alkoholenheter som drikkes i Norge drikkes på serveringssteder. Det vil si at at nesten 90 prosent av konsumet kjøpes på polet eller som øl i butikk. (NB! Dette er den registrerte alkoholen. I tillegg kommer smugling og hjemmebrenning, som drar ned utelivsandelen ytterligere!)
Involverte i voldsepisoder på byen er oftest gjengangere. Dukker opp vekselvis i rollen som offer og gjerningsmann. (Bråkmakere, altså! Regn med at de ofte er ruset på andre ting enn alkohol.)
Et serveringssted er det mest lovregulerte og kontrollerte stedet du kan drikke alkohol. Det er strengt forbudt med overskjenking og det gjennomføres årlig mange tusen kommunale skjenkekontroller.
Det har de siste årene ikke vært noen markert økning i "utelivsvold".

Er så dette er stor sak? Tja ... Nattelivet er en ganske liten del av serveringsnæringen. De fleste av oss ligger trygt i sengene våre når de siste utestedene i byen stenger natt til lørdag og søndag. Jeg kan garantere at dette gjelder politikerene som er ivrigst etter å stenge nattelivet, og dermed sørge for sende bartendere og natteravner hjem. Det er et sterkt innslag av moralisme i iveren etter å tukle med skjenketider.

Mens det blir ramaskrik når det kommer en feilslått verdisak fra Regjeringen i form av varsel om ny blasfemiparagraf, mangler nattelivet og serveringsnæringen forsvarere som kan vinne fram i offentligheten med sine argumenter. Få vil forsvare natteranglerne og enda færre vil forsvare nattklubber og puber som har bruk for den ene timen med omsetning de nå vil miste.

Alle taper på den polariseringen det skaper når de rødgrønne partiene vil stenge nattelivet tidligst mulig, mens enkelte andre vil liberalisere ytterligere. Den sentrale alkoholloven er bare en ramme. Skjenkeregler og skjenketider er politisk detaljstyrt i kommunene, og har ofte særdeles kort levetid, før politikerne kommer opp med noe helt nytt. En næring med kortsiktige rammevilkår ender opp med kortsiktige - og ofte useriøse - drivere. Det er synd, ettersom serveringsnæringen i Norge er i ferd med å vokse seg stor. Seriøse bedrifter gir gode og trygge arbeidsplasser, noe også de ansatte i utelivet hadde fortjent.

Vil så næringen skjenke lengst mulig? Nei, arbeidskraft er dyrt, og etterhvert forsvinner de fleste gjester hjem for å finne senga. Jeg tror dagens lov setter en helt grei ramme. Mange kommuner har allerede innskrenket skjenketiden, noe de ikke trenger en sentral lovendring for å gjennomføre. Alkohol er i motsetning til narkotika et legalt nytelsesmiddel. I motsetning til tobakk, finnes det et trygt alkoholkonsum. Dessverre mangler vi i Norge en tradisjon for måteholdent, ansvarlig alkoholkonsum. Dette gjør det ikke noe mer riktig at avholdfolk med en nullvisjon for alkoholforbruket skal styre skjenketidene! Det Norge trenger er ikke strengere skjenketider, men et langsiktig og slagkraftig holdningsarbeid med måtehold og alkoholkultur. For ikke å si mer og bedre forebyggende arbeid mot risikogrupper for rus og vold. Dessverre krever dette ressurser og kompetanse, mens endrede skjenketider ikke krever noen av delene. Ikke så rart, at man da velger den enkle løsningen.

Det er altså ikke skjenketidene som er problemet. Og det er ikke skjenketidene som er løsningen. Men som politisk markeringssak, fungerer de nok fint.

Fergeruter til besvær

2009-01-14T09:39:00.000+01:00

Fortvilte turoperatører tok i helga kontakt med organisasjonen "Reiseliv i Hamsuns rike" på Norsk Reiselivsmesse på Lillestrøm for å få klarhet i fergerutene i Nordland til sommeren. Turoperatørene er meget utålmodige etter å få vite fergerutene og frekvensene på sambandet Skutvik-Skrova-Svolvær kommende sesong, forteller nestlederen i organisasjonen, Frank Olsen, til Avisa Nordland. De viktigste sakene for reiselivet ligger ofte til behandling et helt annet sted enn hos de få byråkratene som jobber med reiseliv i Nærings- og handelsdepartementet. Turister og turoperatører planlegger sine reiser for sommeren nå, men det er det ikke gitt at de som planlegger fergeruter har fått meg seg. Her må noen starte å snakke sammen. Helst statsrådene som styrer med samferdsel og reiseliv!

En julegave med mening

2008-12-23T11:33:00.000+01:00

Mandag var jeg med på å lansere en julegave med mening. =Oslo-selgerne i Oslo får endelig et ID-kort som skal hjelpe dem med å identifisere seg overfor politi, banker, når de skal stemme og andre steder.

Her er pressemeldningen fra =Oslo, Oslo kommune, Sentrum politistasjon og HSH:

ID-kort til =Oslo-selgere HSH, Byrådet, Oslo-politiet og =Oslo lanserer nå et nytt ID-kort for =Oslo-selgerne. Partene vil med dette bidra til å gi noen av byens mest vanskeligstilte mer verdighet. – I likhet med filosofien bak hele =Oslo er dette ment å gi de mest vanskeligstilte økt verdighet og mulighet til delta i samfunnet på linje med andre. Det blir en form for myndiggjøring, i tillegg at den enkelte selger får et bevis på hvem hun eller han er, sier =Oslo-redaktør Anlov Mathiesen. Mange =Oslo-selgere bor på gaten og mangler godkjente identitetspapirer. Dette betyr at enkle ærend i bank eller på posten for å bruke tjenester som er dagligdags for folk flest blir et stort problem. Har du ingen fast bostedsadresse, får du verken åpne bankkonto, anskaffe pass eller liknende. Det å ha et identitetsbevis tar de fleste for gitt, men de er langt i fra like selvfølgelige blant de vanskeligstilte. Anskaffelse av et nytt er også problematisk. Uten ID-papirer kan man bli innbrakt i arresten, man kan ikke ta ut penger i banken, og man mister mulighet til å kreve øvrige sosiale ytelser. Parterne vil nå arbeide for at kortet skal bli godkjent av banker og andre steder hvor =Oslo-selgerene trenger å legitimere seg. – Et ID-kort for =Oslo-selgerne løser ikke disse problemene, men vi håper det kan være er et skritt i riktig retning og et håndslag fra oss til selgerne, sier Bjørn Åge Hansen, stasjonssjef ved Sentrum politistasjon.

Ved å støtte tiltaket med å utvikle et ID-kort for =Oslo-selgerne, mener Oslo byrådsleder Erling Lae at man også gjør det lettere for publikum å slutte opp om =Oslo.

– Det gir en ekstra trygghet for kjøper å vite at selgeren av =Oslo er en registrert selger som har betalt for magasinet. Salg av =Oslo er et alternativ til tigging og kriminalitet og dette er en god måte for byens borgere å vise hjertelag og støtte de som faller utenfor, sier Erling Lae. I tillegg til å støtte tiltaket med navn og logo, har kommunen, politiet og HSH gitt økonomisk støtte til ordningen med ID-kort økonomisk. HSH har bidratt med å dekke kostnadene til utvikling og design av det nye ID-kortet. – I tillegg til å være en hyggelig julegave til =Oslo-selgerne, er dette en måte for oss å støtte et tiltak som er bra for trivselen i Oslo. HSH representerer handels- og tjenestesektoren i Oslo, som er avhengig av at Oslo en attraktiv by. =Oslo bidrar til dette, sier Hilde Charlotte Solheim, direktør i HSH.

Kontaktpersoner:

Stian Olderkjær, daglig leder =Oslo, mob.: 98 88 09 94 Hilde Charlotte Solheim, direktør HSH, mob: 90 65 68 87 Bjørn Åge Hansen, stasjonssjef Sentrum politistasjon, mob: 99 28 83 10 Nikolai Astrup, rådgiver for byrådsleder Erling Lae, mob: 93 49 63 78

20 år for Kamikaze-drapet

2008-12-22T12:02:00.000+01:00

Den hovedtiltalte i Kamikaze-saken er dømt til 20 års forvaring i Oslo tingrett, melder TV 2. De to andre tiltalte fikk dommer på 18 og 15 års fengsel. Kamikaze-drapet avdekket at svarte penger i Oslos uteliv er et samfunnsproblem som strekker seg forbi at statskassen taper nesten 50 øre i inntekt fra skatt og avgift for hver krone som omsettes svart. Det viser at svarte penger tiltrekker seg kriminalitet, og at brutale kriminelle tiltrekkes av utsiktene til "lettjente penger". Derfor må myndighetene gjøre alt i sin makt for å motvirke svart økonomi. Og det betyr at innsatsen må bli langt mer intensiv og samordnet på tvers av etater i dag. Det er ikke bare konkurransevridende og urettferdig for felleskapet. Det kan også gå på livet løs. Det eneste lyspunktet i denne tragiske saken er at de skyldige faktisk ble tatt, noe som medvirket til at vi fikk innsikt i virksomhet vi ikke ønsker i samfunnet vårt.

Steder å ligge

2008-12-14T15:49:00.000+01:00

Når hundesengen ikke er tilgjengelig, eller noe annet vurderes som et bedre alternativ, gjør Alfa bruk av det som måtte være tilgjengelig som seng.

På besøk hos Gine i Stavanger, var det kummerlige forhold. Dermed satset hun på kofferten min. Silketoppen i turkis, som var ganske ny og kostet et tusenlapp fungerte helt utmerket for hennes nåde. På bildet er hun litt brydd, som alltid når hun blir tatt på fersken i noe hun regner med at jeg ikke liker.

Da hun var valp, hoppet Alfa opp blant ullsokkene i nederske trådkurv i klesskapet mitt. Leteaksjonen varte ganske lenge - en sovende dachsvalp er ikke så veldig ulik et par brune ullsokker i størrelse og farge.

På jobben har jeg funnet henne i returpapir-esken, der hun har fått det riktig lunt etter å ha dratt ned kåpa mi fra knaggen og tullet den rundt seg. Makan!

Hund på deling

2008-12-14T11:21:00.000+01:00

Flere jeg kjenner er med i bilkollektiv. Selv har jeg nylig tatt inn noen nye andelshavere i mitt egenutviklede hundekollektiv. Matmor kan ved hjelp av denne løsningen være på farten uten dårlig samvittighet. Andelshaverne får hyggelig besøk av en åtte år gammel dame med korte ben og bart. Ikke verst, synes jeg selv. Prinsippet er altså omtrent det samme som med urteplanten løpstikke. Dette er noe du godt kan tenke deg, men egentlig trenger du ikke mer enn en halv. Når det gjelder løpstikka, er den beste løsningen å plante buskaset på tomtegrensen til en hyggelig nabo - hvis du har en. Når det gjelder hund, er det nå engang vanskelig å få tak i mindre enn en hel. Det er her kollektivet kommer inn. Min søster Stina er den største andelseieren. Hun er å regne som første reservemamma. Den første innehaveren av den tittelen var forøvrig sentralbord- og resepsjonsjef Irene i Dagsavisen (Dachsavisen), hvor jeg jobbet da Alfa ble anskaffet våren 2001. Irene passet dyret og sørget for at hun ble luftet av vikarene på sentralbordet mens jeg jobbet. En genial løsning, i alle fall for meg, og kanskje Irene. Hvordan vikarene så på saken gadd vi vel ikke spørre om. Alfa er etterhvert blitt en voksen dame og trenger ikke pass mens jeg er på jobb på dagtid. Hun slapper gjerne av i timesvis. Det skjer hjemme i leiligheten, eller - hvis vi skal ut å farte rett fra jobb - ved at hun får i oppgave å "passe bilen". Den dårlige samvittigheten arbeidende hundeeiere gjerne sliter med er stadig der. Men med tur morgen og kveld, en økt innimellom på Hundejordet for å dekke det sosiale behovet, masse kos og begivenhetsrike helger, har vi da funnet ut av det på et vis. Men ganske ofte er matmor på farten. Har vurdert å gi Alfa husnøkkel og visakort, men har endt med å verve flere andelshavere til Alfa-kollektivet, for at belastningen på Stina og minstesøster Ida med familier ikke skal bli for stor. Familien Hasle på Mortensrud var blant de tidlige hjelperne, med to små gutter som er vant til dachs fra før. Alfa har også campet hos Julie og Mikkel, hvor det bor tre små barn. I dag kommer hun hjem fra et tredagers besøk hos Wibeke og hennes tyske studievenninne Leonie, som trengte firbent selskap mens de jobber med oppgave. Hos "The Lagerqvists" gikk det så bra da jeg var i Tyskland her en gang at jeg fikk denne beskjeden dagen etter at dyret var hentet: Gutta savner voffen! Så nå er vi altså der at Alfa har en bredt utvalg av familier hun kan besøke, ikke bare når jeg er borte, men som spør om de ikke kan ha henne en stund. Så nå er det matmor som savner voffen. Hun er hyggelig selskap på lange søndagsmorgener med litt hangover.

"Sterke scener"

2008-12-09T23:02:00.000+01:00

I det siste har jeg sett mer paparazzi-film, kuriosa og musikkvideoer enn noen gang før. Nettstedene flommer over av levende biler, og i kveld var det den rørende scener på VG-tv. En påkjørt hund reddes av en kompis. og "en hel verden er rørt". Med dette er gamle bilder. Den hjertevarme og søte redningsaksjonen er vist på nett før. Jeg tror ikke det er riktig at denne saken er ny. Jeg har sett eksakt disse bildene tidligere, selv om nyhetsbyrået påstår at dette er nytt. Internett er i dag er så fullt av møl at hva som helst av slike klipp når som helst kommer på topp på VG-Nett. De gamle, journalistiske nyhetskriteriene står i bakgrunnen, når man på en kveldsvakt får inn klipp som kan røre både hjerte og hjerne. Jeg elsker hunder og jeg elsker slike bilder. Men denne gangen har jeg sett - og blitt rørt av dem - dem før. Jeg føler meg med ett snytt og manipulert. Det er antageligvis et betegnende begrep på det som skjer mesteparten av tiden når jeg surfer på nettets mange banaliteter. Snytt og manipulert. Fra å være rørt i hjerterota til å bli irritert er det faktisk ganske kort veg. Jeg har en søt hund. Om hun skulle bli påkjørt ville jeg være sjokkert og lei meg. Nå jeg jeg litt flau over å være så rørt av mølet som resirkuleres på nett.

Oslo eller Ibsen airport?

2008-12-01T21:10:00.000+01:00

I mange av landene og storbyene vi nordmenn liker å reise til har flyplassene navn etter store politikere eller til og med poeter. Det er åpenbart mulig å venne seg til et langt personnavn på en flyplass. Nå kommer forslaget om at Oslo Lufthavn Gardermoen skal skifte navn til Ibsen. En morsom idè. Realistisk og gjennomførbart? Trolig ikke. Navneskifter er dyrt. Oslo Lufthavn Gardermoen, OSL er innarbeidet, og de trives med navnet sitt. Og passer det nå egentlig å oppkalle en flyplass etter en dikter? Tja. Vi kan jo sjekke med britene, som lever godt med sin Liverpool John Lennon Airport. Jeg synes det er er spennende med debatt om hvordan vi bruker navn på våre største bygg, plasser og til og med flyplasser. Er det løft og dristighet over hvordan vi kaller opp gater, torg og monumenter her til lands? Eller er vi her i egalitære Norge redd for at honnøren ikke skal være fortjent? Alle har tross alt feil, og var de ikke kjent i samtiden, vil nok biografene finne dem før eller siden. Ikke det at jeg tror vi nødvendigvis døper om Gardermoen rundt neste sving. Men skulle vi nå ha fulgt eksempelet til land som Frankrike, Tyrkia og USA, og valgt å kalle opp våre store lufthavner etter forrige århundres største og mest kjente politiske ledere, hadde hovedflyplassen kanskje hett Einar Gerhardsen. Og vi kunne klippet snora på kortbaneflyplassene Kåre Willoch og Per Borten, mens landsmoder Gro Harlem Bundtland minst burde få gi navn til en lufthavn med en og annen internasjonal avgang. Henrik Ibsen er verdens mest spilte dramatisker etter Shakespeare. Hvis det er noen som burde ha oppkalt noe etter seg, er det han. Og da mener jeg ikke parkeringshus ... Nå har han endelig fått en hovedgate i Oslo oppkalt etter seg. Og i HSH, som bor i Henrik Ibsensgate, har alle møterom navn etter Ibsens teaterstykker. Hva så med en flyplass ved navn Ibsen? Det smaker liksom litt rart, viser det seg, når man tester det på folk. Skulle vi ta konsekvensen av hvem som er våre aller, aller største nasjonale stoltheter, er det kanskje Roald Amundsen, Bjørn Wirkola eller Dæhlie, Sonja Henie eller Grete Waitz som burde stå for tur. Eller vår store oppdager Thor Heyerdahl, draget han hadde på damene burde ikke trekke ned, hvis vi skal følge eksempelet JFK. Ellers kan vi ta inn over seg av at det i dag er fotballen som virkelig skaper norske superstjerner, og rett og slett kalle hovedflyplassen Ole Gunnar Solkjær International Airport. Etter verdens muligens mest kjente nålevende nordmann ;-)

Råd for et vellykket julebord

2008-11-30T21:49:00.000+01:00

Måtehold er alltid god smak. Her er bransjetipsene om hvordan man kan håndtere alkoholinntaket på julebordet på en fornuftig måte.

Spis, før du drikker. Alkohol på tom mage går rett i blodet. Når magesekken er full, passerer alkoholen langsommere til leveren. Dermed kan leveren rekke å bryte ned en del av alkoholen innen det den føres med blodet ut i alle kroppens organer.
Tell antall enheter, så har du noenlunde styr på promillen. Det er en enhet i en vanlig øl, et glass vin og et (4 cl.) glass brennevin.
Kvinner tåler ikke like mye som menn. Alkohol fordeler seg i kroppsvæsken, og siden muskler inneholder ca. 80 prosent vann, mens fettvev kun inneholder 10–30 prosent, har kvinner mindre kroppsvæske å fordele alkoholen på.
Drikk vann, så holder du hele kvelden. Øl, vin og brennevin virker vanndrivende og du får væskemangel hvis du ikke drikker vann eller brus.
Husk at du ikke blir usynlig av å drikke. Det er dumt å la en enkelt kveld ødelegge forholdet til kollegene. Hverdagen på arbeidsplassen kan lett bli vanskelig dersom man har gjort eller sagt noe som man senere angrer.
Ta ansvar for egne handlinger. Måten vi oppfører oss på når vi har drukket er i høy grad bestemt av den kulturen vi lever i. Det er ikke alkoholen som gjør oss aggressive, men vår oppfatning av at vi kan tillate oss å slåss når vi er fulle. Vår atferd er i høy grad styrt av de forventninger vi har til «fylleoppførsel».
Kom deg sikkert hjem. Velg taxi eller kollektivt og la bilen stå. Alternativet er å velge en sjåfør som ikke drikker og som kjører de andre sikkert hjem. Det er selvfølgelig opp til gjengen å sørge for at sjåføren får en ekstra morsom kveld.
La bilen stå neste morgen. Det tar 1½ til 2 timer for de fleste å forbrenne en enhet alkohol og promillen kan godt være over 0,5 dagen etter festen. En tommelfingerregel er at man forbrenner 1 gram alkohol pr. 10 kg. kroppsvekt pr. time. Veier man 60 kg., tar det derfor ca. 2 timer å forbrenne en enhet, da en enhet tilsvarer 12 gram alkohol – ta en taxi!

Mer om julebord og HSH, Diageo og og bransjens råd til julebordgjester i dette innslaget fra TV 2 søndag kveld.

Også julebordet, da!

2008-11-24T17:28:00.000+01:00

Staten spytter inn milliarder av kroner i en krisepakke for eksportindiustrien, melder Arbeiderpartiet. Regjeringen vil utvide den alminnelige garantiordningen for eksportkreditt med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Videre foreslår regjeringen å utvide ordningen med byggelånsgaranti for skip til 8 milliarder kroner, fra dagens 5 milliarder. Samtidig melder Kampanje at Dagens Næringsliv og TV 2 har kuttet hele julebordet i år. Nå begynner det virkelig å bli alvor. Journaliststanden er kjent som tørst. Her sitter julebordkutt langt inne! Serveringsbedrifter som driver hvitt har lenge slitt med å skaffe folk, fordi de betaler mindre lønn enn steder som driver svart. Det er ikke rart. For hver krone som omsettes hvitt i utelivet, går minst 40-45 øre til staten, i form av skatt og avgift. Det gir mange milliarder i statskassa. Disse pengene sikrer viktige fellesgoder i samfunnet, samtidig som felles måltider gir godt samvær. De seriøse stedene blir altså overbudt av svarte konkurrenter. Men ikke nå lenger. Nå står folk i kø hos de seriøse stedene i håp om å få en sikker jobb. Betaler du ikke skatt og arbeidsgiveravgift, får du heller ikke dagpenger, sykepenger eller pensjonsrettigheter! Det blir du mer oppmerksom på betydningen av når tidene blir tøffere. Dermed kan vi gå ut fra at finansuroen allerede har kostet en del folk jobben i utelivet. Bare tenkt på champagnemeglerne som forsvant over natten. En million her, en million der - det blir penger av sånt, som milliardæren sa. Bortfall av arbeidsplasser som ikke er registrert i utgangspunktet, er vanskelig å måle. Dermed blir det vel heller ikke noen krisepakke til restaurantnæringen fra Regjeringen i denne omgangen. Selv om HSH faktisk har noen gode anbefalinger om hvordan man kan holde hjulene i gang i økonomien. Derfor: Knip inn litt på spriten (lurt av mange grunner) men hold for guds skyld hjulene i gang i samfunnet! Etter å ha fulgt finansminister Kristin Halvorsens oppfordring om å gjennomføre en skikkelig juleshopping, er det på tide å samle gode kolleger eller venner for å markere avslutningen på året og feire høytiden. Om ikke for din egen skyld, som ditt eget lille håndslag til de guttene og jentene i serveringsnæringen som sitter nederst ved bordet når det lages økonomiske krisepakker! Fordi DE fortjener det.

Storby-effekten

2008-11-21T14:57:00.000+01:00

40 prosent av all hotell- og restaurantomsetning i Norge skjer i "storbyene" Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Rundt en tredel av alle turister som besøker Norge kommer via Oslo. Hovedstadsmarkedsføring er en vikig del av turistmarkedsføringen i de fleste land som mener alvor med turisme. I Norge er det staben i Visit Oslo som gjør denne viktige jobben. Jo mer penger og andre ressurser de får, jo flere gjester velger å legge turen videre til resten av Norge. Selv om satsingen på reiseliv i Norge i hovedsak har distriktspolitiske begrunnelser, er det altså kjempeviktig at storbymarkedsføringen vår fungerer. En del av oppfølgingen av Regjeringens nasjonale reiselivsstrategi som kom i desember i fjor er et storbyprosjekt som involverer disse viktige innfallsportene til Norge. Dette prosjektet bør helst bli bra! For som amerikaneren Arne Hjeltnes siterer i den siste boka si sier om Norge: You have wonderful little villages like Ålesund and Bergen ...

Romantikken er tilbake!

2008-11-17T17:02:00.000+01:00

På mine foreldres bryllupsbilde sitter jeg på mammas fang. Det lille som er igjen, siden hun er gravid med min lillesøster. Mine foreldres bryllup var en uformell fest i et bofelleskap i Molde, hvor de bodde da jeg ble født. Det var muligens en tante der, utover det ser ikke familien ut til å ha vært involvert. Brune cord-dresser, lange skjorteflak og side kjoler, mye hår og skjegg og jordfarger gir en klar (og ekte) 70-tallsfeel, og presten var det ingen som så noe til. Etter å ha vokst opp som sektiåtterbarn og deretter blitt en del av den ironiske "Lille-Lørdag-generasjonen", observerer jeg nå at mine venner og kjente ikke bare feirer storslagne bryllup. Flere arrangerer også strålende forlovelsesfester hvor de feirer sin kjærlighet sammen med massevis av venner helt uten ironi og forbehold. I løpet av et år er jeg gjest i fire brylluper hos gode venner. Ingen av dem utmerker seg ved at det spares på kruttet, for å si det sånn. Kjolene er fantastiske og brudeparet overlater lite til tilfeldighetene hva gjelder mat, vin, valg av lokale, taleavvikling og annet som hører til. Jeg var selv toastmaster nylig. Jeg fikk 18-20 innslag å holde styr på, hvorav bare et par var innmeldt mer enn en dag før, og alt skal helst i en rekkefølge som ivaretar etiketten. Jeg landet på bena, og fikk støtte for min kjempestrenge stil, siden alle gledet seg til dans og fest etter mange timer til bords. Mens skilmissestatistikken stadig er dyster (som noen av oss vet litt for godt) velger altså norske brudepar i 30-40-årene å feire kjærligheten så det suser i hvite slør, så tårene triller, talene hagler og det riktig svir i lommeboka. Og bildene. De er fantastiske, her snakker vi ikke om et oppstilt snapshot hos fotografen, nei! Det er sikkert sosiologisk interessant: Drømmen om å være hvit brud er visst ikke en guilty pleasure for smarte jenter mer. Ironien er visst død, men romantikken sto det visst ikke så verst til med likevel. Og for noen fester det blir av det!

Med sekken på ryggen

2008-11-17T15:54:00.000+01:00

Du kan når som helst kjenne igjen en norsk tidligpensjonist, hvor som helst i verden, er det blitt hevdet det overfor meg. Om ikke på de fornuftige skoene, så på ryggsekken og den kortklipte grå, prakstiske sveisen. Og jammen er det noe i det! På undergrunnsbanen mellom de trendy bydelene i det tidligere Øst-Berlin er det få logoer å se og gatemoten kan betegnes som svært individuell. Men norske 62-åringer på helgetur har alle som én ryggsekk med logo (firma-, Fjällreven eller Bergans). Bortsett fra en og annen virkelig overvintra sekstiåtter, som fortsatt går med skinnsekk og Sigrun Berg-skjerf. Før var det verre. Da hadde nordmenn på tur flagg i sekken for å sikre seg god behandling. Man ble bedre likt ute i verden som norsk, må vite. Nå er det norske flagget blitt logo på utenlandsproduserte fritidsjakker av typen som prøver å se litt retro ut. Det er vel ok. Folk som før trodde Norge var hovedstaden i Sverige, tror nå i beste fall at vi er en jakkeprodusent. Til og med feil brand! (Hadde det enda vært Helly Hansen eller Norrøna ... ) Kanskje ikke like hyggelig med den standhaftige bula i Berlin ved navn "Tønsberg" som selger klær som lefler med nazi-mote under merkenavnet "Thor Steinar". Åpent hver dag, til tross for iherdige lokale protester, et fortau mangefarget av malingkasting og fast antinazi-stand like utenfor. Jeg gikk ikke inn, men jeg burde jo undersøkt om den "norsk-inspirerte" butikken hade fått med seg en virkelig norsk trend, nemlig at ryggsekk er moteplagg nummer en for norske grå pantere som skal ut i verden. Selv på gourmetrestaurant ...

Naturlig vakkert

2008-11-14T11:25:00.000+01:00

Norge er verdens fjerde vakreste land, etter New Zealand, Maldivene og Sveits, hvis vi skal tro omdømmeindeksen Country Brand Index 2008.

Det er supert. Ikke sant? Men er det ikke litt rart at vi ikke er på ti på topp på mer enn fire av 23 underkategorier. Jeg synes det er synd at vi ikke overholdet ikke finnes på listen over land som er ansett som å ha bra terreng og forutsetninger for sport og utendørsaktiviteter. For det har vi da, virkelig!

Vi finnes heller ikke på listene over land som er lette å reise i, som har vennlig lokalbefolkning (sic!) som er lette å gjøre business i, som har høy kvalitet på produktene våre, elelr land man vil besøke igjen. Vi er nummer to på miljø (hurra!) men glimrer med vårt fravær på listen over de ti landene i verden som er ledende på ny teknologi.

Det siste tror jeg ikke er sant, en gang. Jeg tror Norge er for dårlig markedsført, og at de som selger fjorder og fjell som reisemål, og de flinke fiskeselgerene i Eksportrådet for fisk snarest må få skikkelig drahjelp av industri, IT-næring og energibransje. Og det kunne nok vært nyttig om Utenriksdepartementet var like opptatt av å fremme norsk næringsliv som å megle fred. Ikke det at det er noe galt med fredsmegling, men vi trenger faktisk begge deler!

Merkevarebygging av land håndteres taktisk og kortsiktig, og ses ikke på som en sentral strategisk aktivitet som krever en langsiktig inveseting, skriver FutureBrand i innledningen til årets rapport, som er den fjerde i rekken. Det gjelder i høyeste grad for Norge, men vi er slett ikke alene. Vi er bare så mye mindre og mer ukjent enn de vi konkurrerer med.

Hvis du ikke tror meg, kan jeg anbefale Arne Hjeltnes' glitrende bok "Alt for Noreg - Jobb og moro i Vesten og det elleville Austen".

Blant de fire kategoriene hvor Norge er nevnt i årets Country Brand Index troner vi på toppen bare på en: Trygghet!

Det er jammen bra det er noen som ikke har fått med seg at albansk mafia driver utpressing mot utesteder i Oslo, og at det knapt finnes politifolk på jobb i gatene i Oslo en lørdags natt ...

Nå kommer Pittstim!

2008-10-14T17:33:00.000+02:00

- Menn kan ikke si de har blitt voldtatt, sier svenske Inti Chavez Perez. Ni år etter svenske Fittstim og Råtekst, som jeg var redaktør for her i Norge, kommer boken Pittstim. Den er skrevet av unge menn og tar opp mange beslektede temaer som de to jente-bøkene, fra et gutteperspektiv. Mandag møtte jeg Perez på I Kveld på NRK 2 med Christian Strand. Jeg tror det er veldig bra at gutter nå tar ansvar for å diskutere kjønnsroller med sitt eget utgangspunkt. Det blir ikke likestilling uten at både menn og kvinner engasjerer seg, og det er i hvert fall sikkert at kvinner ikke kan fikse likestilling for menn! Se innslaget fra I Kveld her.

Follow the money!

2008-10-12T22:17:00.000+02:00

Fem menn, noen av dem med albansk tilknytning, er fengslet mistenkt for utpressing og trusler mot utesteder, melder TV 2 søndag. Trolig ser vi bare toppen av isfjellet. Hvis vi ikke skjerper kampen mot svarte penger og kriminalitet i utelivet, kan vi risikere at en næring vi forbinder med hygge og avkobling blir en enda større finansieringskilde for kriminalitet enn den - muligens - er i dag. Det overrasker kanskje noen å høre at nattelivet i lille Oslo skjemmes av det som høres ut som ren mafiavirksomhet. Det burde det ikke gjøre. Per i dag er en smart strategi for kriminelle å jakte på penger i utelivet. Der finnes det nemlig kontanter. Mye kontanter. I mange bransjer er det en selvfølge å betale skatt av hver krone vi tjener. I Oslos uteliv er det enkelte steder mye kontanter som ikke synes i den registrerte omsetningen. Disse pengene snakker ikke de som eier dem spesielt høyt om, fordi de er svarte, og aldri innrapportert til skatteetaten. Tenk deg at du er kriminell og vet om penger folk ikke vil melde fra om noen stjeler. Tar du sjansen på å begå et ran, en kriminell handling med skyhøy oppklaringsprosent? Eller går du etter de tause pengene? Dette betyr ikke at de som er utsatt for utpressing i saken som nå er under opprulling har drevet svart. Det holder at de kriminelle vet at penger lett kan skaffes svart, og at de vet hvor noen av dem finnes. Trolig har vi bare sett toppen av isfjellet, fordi noen av pengene de kriminelle jakter på offisielt sett ikke finnes, og dermed heller ikke kan meldes stjålet. Bjørn Åge Hansen, stasjonssjef ved Sentrum politistasjon gjør klokt i å invitere de i utelivet som måtte ha opplevd utpressing til å se på politiet som en samtalepartner. Skal man hindre kriminelle ligaer i å etablere seg altfor tett på stedene vi hygger oss på byen, bør man hjelpe alle som kan gi informasjon. Et par berørte parter har allerede fått politibeskyttelse. Det kan hende flere vil ha samme behov. Uønskede hendelser i utelivet, det være seg uhygieniske kjøkken eller svarte penger møtes nesten alltid med nye regler. Per i dag frykter selv gjennomseriøse og profesjonelle drivere at de ikke vil komme seg helskinnet gjennom en kontroll fra Mattilsynet eller skatteetaten. Naive myndigheter og altfor dårlig samordning av kampen mot svart økonomi gjør at man på enkelte områder fortsatt bruker for mye av kreftene på detaljkontroll av ”trygge”, seriøse steder, framfor å bevege seg inn i den mørkeste delen av Oslo-natten. Resultatet er frustrasjon hos de mange seriøse driverne i serveringsnæringen, og grobunn for kriminalitet hos de som driver på feil side av loven. Oslo-politiet er i gang med å ta fatt i saken. De kan gjøre som “Deep Throat” anbefaler de gravende journalisten i filmen “Alle presidentens menn”: Follow the money! Der det finnes kontanter og systemer som gjør at de kan ”forsvinne” fra kassarullen etter at gjesten har betalt, kan det også finnes noen som jakter på pengene. Oslo-natten er spennende nok uten trusler og utpressing. Kommer man svarte omsetning til livs, vil ikke utelivet være like interessant for de slemme gutta som det er i dag. Her er TV 2s opprinnelige innslag om denne saken fra søndag 12. oktober ... og her kan du se oppfølgingen fra mandag 13. oktober, hvor jeg er intervjuet

Finanskrisen rammer reiselivet

2008-10-07T09:52:00.000+02:00

Overnattingsstatistikken for august viser at den internasjonale finansuroen for alvor har rammet turisttilstrømningen til Norge. Dette betyr at markedsføringen av norsk reiseliv hjemme og internasjonalt blir enda viktigere framover. Det var færre turister både fra utlandet og hjemmemarkedet i Norge i august sammenlignet med fjoråret, viser tall fra SSB. De to viktigste sommermånedene viser til sammen en nedgang på 6 prosent fra utlandet. Nedgangen for august isolert er hele 10 prosent, ifølge Innovasjon Norge, som konstaterer at konkurransen om turistene skjerpes, samtidig som en sterk krone på våren og forsommeren svekket det norske reiselivets konkurranseevne. Innovasjon Norge samarbeider med det private reiselivet om turistmarkedsføringen av Norge. Nå konstaterer reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin at vi etter flere år med turistvekst står overfor en tøffere markedssituasjon. - Konkurransen om turistene er hardere samtidig som norsk reiseliv har fått svekket konkurranseevne som følge av at kronen var så sterk i vår og på forsommeren. Nedkjøling og usikkerhet i den internasjonale økonomien bidrar nok også til at sommerens turisttrafikk stagnerer, sier Tuftin. Nedgangen startet først i Storbritannia etterfulgt av Spania og USA, de landene som først merket uroen på finansmarkedene. På den positive siden kan man notere at veksten i overnattinger fra Russland og Polen fortsetter. Alle overnattingsformer har nedgang i august. Hittil i år har hotellene hatt en nedgang i antall overnattinger på en prosent. Nedgangen rammer alle regioner i Norge. Sørlandet har et fall på hele 17 prosent i august etter kraftig vekst årets første syv måneder. Fjord Norge, Trøndelag og Østlandet går ned 10 prosent, mens Nord-Norge kun går ned 2 prosent. Overnattinger på norske hoteller er fordelt på ferie-/fritidsovernattinger og yrkersreiser/kurs- og konferanser. I tillegg til at finansuroen rammer turisttilstrømningen, vil en avslutning av en flere år lang høykonjunktur også påvirke statistikken, fordi yrkesmarkedet erfaringsmessig også påvirkes av konjunkturnedgang. Skal Norge hevde seg i en enda tøffere konkurranse er det ikke bare et spørsmål om produktene holder mål. Internasjonalt er Norge lite kjent som reisemål, og her hjemme opplever nordmenn det som stadig gunstigere å reise til utlandet på ferie. Den eneste måten man kan gjøre noe med dette, er å gjøre Norge som reisemål mer kjent. Derfor bør dagens stasbudsjett inneholde en økning i bevilgningen til turistmarkedsføring av Norge.

Gjøre, ikke se på

2008-09-24T15:52:00.000+02:00

Når ungdom innkalles for å gi et museum råd om hvordan de kan tiltrekke seg den yngre garde, må man regne med å få sitt pass påskrevet. For utenom skoletiden er det ikke gamle bygninger som står på ønskelisten til de under 20.

Både åpningstider - overnatting i et spøkelseshus hadde vært spennede - og bemanning - det må være skuespill, ikke snakking og det må være ungdom som forteller, som faktisk vet hvordan det er å vokse opp nå - kan raskt bli en utfordring hvis museene skal ta rådene som kom fra videregåendeelever da Maihaugen og Ungt Entreprenørskap inviterte til Gründercamp på Maihaugen mandag.

Etter å ha hørt elleve lag legge fram sine innspill, står det klart at utfordringen ungdommen gir Maihaugen er akkurat den samme som reiselivs-Norge står overfor hver dag. Kundene vil ha autentiske opplevelser, fortalt av mennesker som vet hva de snakker om, men aller helst, vil vi gå inn i opplevelsen. Å se på en utstilling er ikke lenger nok, man vil gjøre selv og prøve det på. Jentene vil teste hårfrisyrer, sminke og kjoler fra aktuelle tidsepoker, mens gutta foreslår motorsport (sic!) eller veteran-tivoli. Andre foreslår musikkhus med mulighet for å spille inn sin egen CD. En idé jeg mener er så kul at noen burde gjøre det med en gang!

Det er likevel godt å høre at spøkelseshuset skal være i "Maihaugen-stil", et sånn ordentlig gammelt hus som de har fra før, og at de grufulle hendelsene som vises fram skal være sånne ting som har skjedd. Bare det er lyd og lukt, mørkt og skummelt, er det åpenbart helt ok om man likevel lærer noe.

Som man spør får man svar. Om det ikke blir LAN-party eller tivoli på Maihaugen, kan det kanskje likevel være sporer til videre samarbeid mellom de stolte sandvikske samlinger og den lokale ungdommen etter mandagens møte?

Som jurymedlem lærte jeg ihvertfall et par ting. Du trenger ikke være 40 for å ha en god idé. Og du skal være modig for å sette 100 kritiske tenåringer til å granske produktet ditt. Er man tøff nok, kommer gevinsten. Jeg tror det finnes nok av konsulenter som hadde fakturert hundretusener av kroner for ideene som kom på bordet mandag. Forhåpentligvis hadde elevene utbytte av dagen også.

Mer om Gründercamp på Maihaugen

Mer om Ungt Entreprenørskap

Bildet er av vinnerlaget, som hadde en imponerende presentasjon av sitt alternativ til dagens skiltsystem på Maihaugen.

I behagelige omgivelser

2008-09-21T14:12:00.000+02:00

Jeg har tatt nye pressebilder, og hva var vel mer naturlig enn å ta dem på Continental, en av HSHs medlemsbedrifter innenfor reiseliv? Jeg må tilstå at jeg har savnet å ha jobblunch på Theatercafeen, etter at Continental meldte seg ut av NHO Reiseliv, der jeg jobbet før. Nå er dette en av - foreløpig - få restaurantmedlemmer i HSH, så da er det hit jeg skal dra når det er nødvendig med hyggelige rammer rundt en og annen jobblunch. Noen ganger er man heldig! Selv om jeg mer enn gjerne spiser på Theatercafeen får vi sørge for at det blir litt flere steder å velge mellom etterhvert. For ordens skyld: Kjelleren under Consenzo, der jeg spiser de flese av mine luncher i HSH-kantina, er ikke spesielt glamorøs ...

Gründercamp på Maihaugen

2008-09-21T13:46:00.000+02:00

Det er ingenting som tilsier at julenissen skal bo i en granskog midt i Finland. Men for store deler av verden gjør han det. Tilbake sitter alle de stedene i Norge som burde ha vært mål for julenisse-turismen med skjegget fullt av postkasser, mens flytrafikken til Rovanjemi skaper kapasitetsproblemer i norsk luftrom. En reiselivssuksess starter ofte med en god ide, masse pågangsmot og en aldri så liten dose frekkhet. I tillegg bør du helst ha flaks, forretningsforståelse og noen kroner i ryggen også. Om veien til suksess kan være lang, er det likevel den gode ideen og gründerånden det starter med. Mandag drar jeg til Maihaugen på Lillehammer for å være jurymedlem når skoleelever skal på Gründercamp i regi av Ungt Entreprenørskap. Ved å sette entreprenørspirene i drivhus og vanne godt kan vi få fram ideene som om noen år får nisse-trafikken til Finland til å virke som en landhandel. Jeg gleder meg til å se unge gründerspirer i aksjon!